Hvis du vurderer å bygge eller kjøpe en traverskran, er det mange faktorer å vurdere. En av de viktigste er utformingen av selve kranen. I denne artikkelen vil vi fokusere spesifikt på hvordan du kan designe en traverskran med enkeltbjelke. Ved slutten av denne artikkelen bør du ha en bedre forståelse av hva som går med å designe en enkeltbjelkekran og være i stand til å ta en informert beslutning om hvilken type kran som er riktig for dine behov.
Før vi dykker ned i utformingen av en traverskran med enkeltbjelke, er det viktig å forstå nøyaktig hva det er. En EOT-kran er en type materialhåndteringsutstyr som bruker en horisontal bjelke, kjent som en bjelke, for å flytte tunge gjenstander. Bjelken støttes av vertikale søyler, og kranen beveger seg langs denne portalkonstruksjonen for å plassere lasten nøyaktig der den skal være.
En traverskran med en bjelke har kun en bjelke som spenner over hele kranens bredde. Denne utformingen brukes vanligvis for lettere belastning og kortere spenn enn doble bjelkekraner.
Enkeltbjelke overheadkraner brukes ofte i fabrikker, varehus og andre industrielle omgivelser for å løfte og flytte tunge laster. EOT-kranen består av flere nøkkelkomponenter, inkludert broen, taljen, vognen og kontrollene.
Broen, også kjent som portalen, er den primære støttestrukturen for kranen. Den består av en enkelt bjelke som spenner over bredden av arbeidsområdet og støttes i hver ende av et par vertikale søyler eller rullebanebjelker. Broen er designet for å bære vekten av taljen og trallen når de beveger seg langs den.
Montert på broen er taljen, som er enheten som faktisk løfter og senker lasten. Taljen består typisk av en motorisert trommel eller kjetting som trekker en kabel eller kjetting festet til lasten. Taljen kan betjenes manuelt eller med en drevet mekanisme, for eksempel en elektrisk motor.
Festet til taljen er trallen, som gjør at lasten kan flyttes horisontalt langs broens lengde. Vognen går på skinner som er montert på toppen av broen og som typisk drives av en separat motor.
Hele kransystemet styres av en operatør ved hjelp av et sett med kontroller plassert nær broen. Operatøren kan kontrollere bevegelsen til taljen, trallen og broen for å plassere lasten nøyaktig etter behov.
For å bestemme lastekapasiteten er det første trinnet å beregne vekten på taljen og vognen. Dette kan gjøres ved å henvise til heisemanualen eller ved å konsultere produsenten. I tillegg til vekten på taljen, må også vekten av tilleggskomponenter som kabler eller kjettinger tas i betraktning. Neste trinn er å beregne vekten på lasten som skal løftes. Lastekapasiteten må ikke være mindre enn vekten av løftemekanismen pluss vekten av lasten.
En av de viktigste hensynene ved valg av bjelkestørrelse er vektkapasiteten til kranen. Det er avgjørende å velge en bjelke som kan håndtere den tyngste lasten som vil bli løftet, samtidig som man tar med eventuelle fremtidige økninger i lastekapasitet. Overbelastning av en kran kan føre til alvorlige ulykker, så det er viktig å feile på siden av forsiktighet og velge en bjelke med høyere vektkapasitet enn det som er nødvendig for øyeblikket.
En annen faktor å vurdere er spennvidden på kranen. Spennet refererer til avstanden mellom rullebaneskinnene, og det er viktig å velge en bjelkestørrelse som effektivt kan støtte spennet uten å synke eller knekke under vekten av lasten. For lengre spenn kan det være nødvendig med en større bjelkestørrelse for å gi nødvendig styrke og stabilitet.
I tillegg til bjelkestørrelsen er bjelketypen en annen viktig faktor. Det finnes ulike typer bjelker tilgjengelig, hver med sine egne fordeler og ulemper. For eksempel er en I-bjelke et populært valg fordi den gir utmerket styrke og holdbarhet, mens en boksbjelke kan gi ekstra torsjonsstivhet. Andre alternativer inkluderer fagverksbjelker, koniske bjelker og oppbygde bjelker.
Det er to hovedkategorier av taljer: elektriske og manuelle. Elektriske taljer drives av elektrisitet og kan løfte tyngre last enn manuelle taljer. De er også dyrere da elektriske taljer krever ekstra komponenter for strømforsyning. Manuelle taljer betjenes fysisk og er mer egnet for løfting av lettere last.
Lastekapasitet er en grunnleggende faktor å vurdere når du velger en talje. Det er viktig å velge en talje med en lastekapasitet som passer til vekten på lasten. Velger du en talje med lavere lastekapasitet enn lasten, risikerer du å skade taljen og gå på bekostning av sikkerheten. Omvendt, hvis du velger en talje med høyere lastekapasitet enn lasten, vil det være mindre kostnadseffektivt.
Traller er også en viktig del av heisesystemet. Det finnes flere typer traller tilgjengelig, inkludert manuelle, girede og elektriske alternativer. Manuelle traller er den mest grunnleggende vogntypen og fungerer ved å skyve eller trekke lasten langs sporet. Giret traller har en girmekanisme for enklere bevegelse, og motoriserte traller er drevet av elektrisitet og kan flytte last raskere og mer effektivt.
Det er to hovedtyper av kontrollsystemer: anheng og radiofjernkontroller. Pendelsystemer bruker en håndholdt pendel som er koblet til kranen via en kabel, mens radiofjernsystemer bruker en trådløs sender for å styre kranen.
Når du velger et kontrollsystem, er det viktig å ta hensyn til miljøet der kranen skal operere. Hvis kranen skal brukes i et miljø med høye temperaturer, for eksempel, kan et radiofjernsystem være mer egnet da det ikke er noen kabler som lett kan smelte eller bli skadet av varme. På den annen side, hvis kranen skal brukes i et støvete miljø, kan et anhengssystem være bedre, da det er mindre sannsynlig at det blir påvirket av støv og rusk.
Sikkerhet er også en kritisk faktor å vurdere når du velger en EOT krankontroller. Kontrolleren bør ha sikkerhetsfunksjoner som overbelastningsbeskyttelse, nødstoppknapper og antikollisjonssensorer for å forhindre ulykker og skader.
For å bestemme EOT-kranmotoreffekten, trenger vi mer informasjon som vekten på lasten som skal løftes, avstanden kranen trenger å bevege seg, og eventuelle spesifikke krav eller begrensninger som må vurderes.
Motoreffekten beregnes vanligvis basert på vekten av lasten, avstanden kranen trenger å bevege seg og ønsket hastighet på kranen.
For å beregne nødvendig motoreffekt kan følgende formel brukes:
Motoreffekt = (belastningsvekt x avstand)/(tid x effektivitet)
Hvor:
Vekt av last: Vekten til lasten som skal løftes
Avstand: Avstanden kranen trenger å bevege seg
Tid: Tiden det tar for kranen å fullføre bevegelsen
Effektivitet: Effektiviteten til systemet, som tar hensyn til tap på grunn av friksjon og andre faktorer
Når den nødvendige motoreffekten er beregnet, kan passende motorstørrelse velges basert på produsentens spesifikasjoner og eventuelle spesifikke krav til applikasjonen.
En viktig faktor ved valg av materialer til en EOT-kran er vekten av lastene den skal håndtere. Kraner som brukes til å løfte tung last vil kreve sterkere materialer, som stål eller aluminium, for å sikre at de kan bære vekten uten å bøye seg eller knekke.
Det finnes flere forskjellige typer belegg som kan brukes på brokraner, inkludert epoksybelegg, sinkrike primere og polyuretanbelegg.
Utformingen av enkeltstrålebrokraner må være i samsvar med relevante nasjonale og industristandarder, som GB/T 3811-2008 og JB/T 1306-2008. Disse standardene spesifiserer kravene til design, produksjon, installasjon og testing av krankomponentene.
Å designe en enkelt drager overheadkran krever nøye vurdering av ulike faktorer som lastekapasitet, bjelkestørrelse og type, talje og vogn, brohastighet og motorkraft, og sikkerhetsstandarder. Ved å følge disse trinnene og rådføre deg med erfarne fagfolk, kan du sikre at din enkeltbjelke overheadkran er trygg, effektiv og oppfyller dine forretningsbehov.